Barnas superhelt vender hjem (Dagen)

20121110-132332.jpg
Jarle Waldemar (34) er mannen som tar søndagsskolen opp på Premier League-nivå. Det koster.

Av Bjørn Olav Hammerstad, Dagen. (Velsignet Helg – 10.nov 12
– Mange i bibelbeltet har sett deg på scenen, tryllende og gestikulerende foran skarer av barn med stjerner i blikket. Men den sprudlende Jarle Waldemar har gått gjennom litt utfordrende tider. Hva har skjedd?
– I fjor på denne tiden bestemte vi oss for å satse skikkelig. Vi skulle gå på vannet i Waldemar inspirasjon. Vi økte staben til fem personer. I tillegg planlagte vi et helt nytt produkt, dvd-serien med Jonny og Conny. I mars i år fikk jeg en rapport fra regnskapet som viste at vi hadde gått i dundrende underskudd siden desember. Jeg måtte si opp folk, flinke folk. Satsingen var ikke bærerkraftig.

– Men det var likevel ikke det verste?
– Det var leit for oss og for de vi måtte si opp, men utviklingen i tjenesten var i ferd med å bli enda verre for mine barn.
– Hvordan da?
– For å sikre inntekter til produksjonene våre måtte jeg reise hver eneste helg fra mars til august. Mens min kone Karina og barna dro til gudstjeneste i Filadelfia Hamar, var jeg et annet sted i landet og prekte. Jeg stod i fare for å bruke mer tid på andres barn enn mine egne.
– Hva fikk deg til å innse alvoret?
– På den tiden jobbet jeg med en helt ny bok for familier som heter «Tro i hjemmet». Innholdet i boka utfordret meg selv. Jeg innså at jeg måtte lære det jeg selv lærte andre. En setning som gikk igjen var: Hva vil jeg at mine barn skal huske fra sin barndom? Vil de huske en pappa som alltid var borte? Så jeg måtte ta et valg. Jeg kunne ikke reise så mye. Da kom dette ordet «redesign» opp i tankene mine. Jeg skjønte at jeg måtte «redesignet» livet og tjenesten. I denne prosessen ba vi til Gud, og så kom det en tanke: Klippen Sandnes. Litt ut fra det blå.

– Hvorfor Klippen Sandnes?
– Nesten alle reisene mine går til bibelbeltet, fra Kristiansand til Ålesund. Jeg blir nesten aldri invitert til menigheter på Østlandet, der jeg bor. Så hvorfor ikke bo på Vestlandet? Så, jeg opplevde at vi skulle flytte til Sandnes. Jeg hadde allerede god kontakt med menigheten. Da vi snakket om ansettelsen sa de at det var fristende å tenke at de nå kjøpet den dyreste fotballspilleren og regnet med å vinne ligaen, ikke sant? Selvfølgelig er det en del forventninger, men jeg kommer ikke dit for å trylle og lage show. Jeg har lyst til å inspirere til tro og bygge menighet. Så nå ser det ut til at jeg blir barne- og familiepastor i menigheten. Hadde du spurt meg en måned tidligere ville jeg sagt at det var uaktuelt. Jeg hadde da bodd på Østlandet i 15 år og trivdes der. Men i løpet av sommeren ble jeg klar. Det som kjennetegner Waldemar da er «action». Det er kort avstand fra hodet til hånd. Får jeg en idé, så gjør jeg det.
– Og nå hører jeg at du har solgt huset på Hamar og kjøpt et nytt på Sandnes i løpet av en uke?
– Ja, noe sånt.

– Jeg vet ikke hvor mye av norske menigheters økonomi som går til søndagsskolearbeid, men jeg har en følelse av at det er for lite. Du bruker derimot veldig mye penger på å nå barn, ikke sant?
– Jo, veldig mye. Det er fordi kvalitet koster. Vi har verdens viktigste budskap og derfor bør vi ha kvalitet. Det koster 200.000 kroner å lage en dvd med Jarle-tv. Da er lønnsutgifter ikke regnet med. «Tro i hjemmet» tok meg tre måneder å skrive. Det koster ganske mye i porto å sende ut pakker til de 800 medlemmene i Barnas Klubb. Du må huske på at vi produserer og sender ut rundt ti produkter hvert år.
– Men så tjener du jo litt også?
– Ja, men ikke mye. Jeg gjør ikke dette for å bli rik, men for å inspirere barn til tro. Det er bare de siste årene jeg har tatt ut lærerlønn, jeg er utdannet lærer vet du. Min kone, som også jobber med meg og som også er utdannet lærer, har tatt ut lærerlønn de siste to årene i likhet med meg. Så, ja. Jeg tjener litt, men ikke mye.

– Skulle du ønske at det var flere som gjorde som deg?
– Ja. Bibelen snakker om at det er forskjellige tjenestegaver. Hvorfor er det så få som er der for barna? Mitt forbilde har alltid vært Børud og Skippervold. Men etter dem har det på en måte oppstått et lite vakum. Chris og Øystein, Seven-jentene og flere andre gjør mye bra. Men det er plass til mange. Jeg har to års ventetid på mine reiser og synes derfor det er trist at det er så få som tørr å satse. Om ikke nasjonalt, i hvert fall regionalt. Jeg kaller meg barneevangelist, hvorfor er det ingen andre som gjør det?
– Noen vil kanskje si at de ikke føler seg kallet, men du følte heller ikke på noe kall. Hvordan ble du barneevangelist?
– Jeg har aldri følt noe spesielt kall, bare en lyst til å bruke evnene mine til å inspirere barn. Det begynte da jeg og Karina fikk vårt første barn, Rebekka.

– Før du fortsetter, fortell oss hvordan du traff Karina. Jeg har hørt rykter om at du sjekket henne opp via et register fra Baptistforbundet.
– He, he. Jeg traff henne første gang på et kjedelig årsmøte for baptistenes ungdomsforbund med regnskap og tall. Det var på hennes 17-års dag, og jeg ble veldig interessert. Jeg ville gjøre det diskré, og på den tiden skrev folk brev, så jeg ville skrive et brev. Problemet var at jeg ikke hadde adressen hennes på Gjøvik. Derfor kontaktet jeg hovedkontoret og ba om å få tilsendt adresselisten med alle delegatene fra Østlandet. Der fant jeg adressen og så begynte brevskrivingen. Etter videregående begynte jeg på korlinjen på folkehøgskolen på Gjøvik. Jeg var 19 år gammel og vi ble kjærester den høsten. Året etter begynte vi på lærerskole sammen, og året etter der giftet vi oss.
– Og så kom bleieskift og du fant ut at du ville leve av å inspirere barn?
– Jeg skrev jo masse låter på folkehøgskolen, men etter at vi fikk Rebekka, begynte jeg å skrive barnesanger. Sammen med Vegar Hoholm kom vi ut med vår første barneplate i 2003. Etter hvert ble jeg invitert av barnekor for å sette opp en musikal vi hadde skrevet. Jeg måtte redusere stillingen som lærer for å kunne reise. Det vokste og vokste, og tilslutt måtte jeg ansette folk. Det begynte med min kone. Hun har jobbet med meg i Waldemar inspirasjon siden.

– Din kone er bak kamera har jeg hørt. Og så spiller hun en dukke i studio og den der indianerjenten i Jonny og Conny. Hvordan utfyller hun deg?
– Hun er en typisk god avslutter. Jeg er gründertypen som setter ting i gang. På min iPhone har jeg 30 nye produkter som jeg ønsker å lage. I det øyeblikket vi skal fullføre prosjektet er jeg ofte i gang med noen nytt. Min kone, derimot er flink til å fullføre. Hun er veldig god å spille ball sammen med. Jeg spiller en idé over til henne, så spiller hun den tilbake til meg. Jeg kunne ikke ha klart det jeg har gjort uten henne.
– Du savner flere som gjør det du gjør, men har du noen konkurrenter?
– Ja, Disney og ubevissthet. Disney bruker milliarder av kroner på å markedsføre sitt konsept. Vi har et bedre budskap enn Disney, men jeg har ikke nok kapasitet. Den andre utfordringen er ubevissthet. Jeg tror mange ikke tenker på at man kan bruke kristne produkter til bursdagsgaver. Hvorfor går man på lekebutikken, hvorfor kan man ikke kjøpe kristne produkter som gir mer verdi enn leketøy? Jeg tror barn i Norge har nok leker. Vi har 800 medlemmer i klubben. Det høres bra ut, men 800 er jo ikke mye hvis du tenker Kristennorge. Vi burde hatt 8000 som kunne fått trosopplæring gjennom det vi gjør.

– Du har nettopp skrevet boka «Tro i hjemmet» og du blir trolig familiepastor. Hvordan står det til med foreldres tid sammen med barna sine nå til dags?
– Jeg er jo ikke en flue på veggen, men jeg tror tidsklemma tar mye. Vi blir stresset av tv og internett, og lar det styre livene våre. For meg var det TV2-nyhetene klokka ni. Da jeg skulle legge min eldste datter på ti år drev jeg og pushet henne, og sa: Skynd deg, jeg må rekke nyhetene. En dag innså jeg at tv-en styrte meg. Nå setter jeg nyhetene på pause og tar den tiden jeg trenger til kveldsrutinene. De er viktige. Da leser vi sammen, ber sammen og snakker sammen. Nå kjenner jeg en lettelse over at jeg skal få leve et litt mer normalt familieliv.
– Betyr det at menigheter må vente enda lengre før de får besøk av Jarle Waldemar?
– Nei, jeg kommer til å prioriterere Vestlandet. Og når jeg bor her vil jeg bruke mindre tid på å reise, og kan bruke tiden min bedre.

– Helt til slutt, det er mye rart som vises på kristen-tv, hvordan lærte du deg tv?
– Verken Karina eller meg er utdannet innen tv, men da jeg gikk på lærerskolen i 2001 fikk jeg spørsmål om å være med på et leksehjelp-program på NRK. Jeg var da norskekspert gjennom 60 direktesendinger som fikk kl tre på ettermiddagen. Her lærte jeg alt om å snakke på tv. Enhver predikant som er på tv burde ha fått gått den skolen jeg gikk. Jeg visste ikke da at jeg noen år senere skulle lage Jarle-tv, men Gud visste det.

20121110-140639.jpg
Barneevangelist Jarle Waldemar erkjenner at han har vært for mye borte fra barna. Nå flytter familien fra Østlandet og begynner ny tilværelse i hjertet av bibelbeltet – Sandnes.

Comments

  1. Birgit Seljeflot says:

    Waldemar inspirasjon gjør en fantastisk viktig jobb for Guds rike. Mine barn har Jarle Waldemar som helt og på bilturer er DVDene de mest populære å se. Å gjøre evangeliet hverdagslig, aktuelt og morsomt er viktig i dagens samfunn hvor kristne ofte gjemmer bort det kristne innholdet i det som arrangeres da de er redd for å støte ikke-kristne. Vi trenger flere kristne som er stolte over hva de tror på og har tro for den kraften som Ordet har! =)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: